Skitvil
Skitvil, Pyura spinifera.
Spong kesvewus a worher y enep.
Klassans bewoniethek
Gwlaskor:
Fylum:
Isfylum:
Tunicata

Giribet et al 2000
Skitvil bleujyow an gog
Trevesigethow a skitvil Botrylloides violaceus. Merkyewgh eginow zooyd nowydh a-ji an trevesigethow hag a-hys emlow an trevesigethow.
Trevesigeth Botryllus.

Tunicata (skitviles) yw fylum a'n Chordata.

Debroryon morek yns i a wra devnydh a sidhel dhe denna plankton yn mes a'n dowr. Henwys yns i "tunicata" drefen bos an furv tevesik gorherys gans pows ("tunic") ledhrek. An pows a skoodh ha gwitha an eneval. Kelmys yw an tevesigyon dhe garrek. Aga hanow Sowsnek yw sea squirts ha'n Kembrek, tiwnigog (liesplek - tiwnigogion) po chwistrell (liesplek - chwistrellau).

Lies skitvil a vyw avel trevesigeth pan vo tevesigyon. Yma a-dro dhe 3,000 eghen y'n fylum. An tevesigyon a drig war leur an mor, dell yw usys, y'n parth arvorek.

Dybri golegi

Yma dhe'n skitvil dew volgh yn y gorf byghan. Unn anedha, gelwys an seyfon war anow, a wra sugna dowr y'n eneval; an aral, gelwys an seyfon a'n gwen, a skit dowr dhe ves. A-ji yma kowel byghan kepar ha rider a vaglenn boos; ytho debroryon sidhla yw skitviles. An skitvil a yll degea an tell yn y seyfonow, kepar ha tenngorden ow tegea bolgh yn sagh.

Kylgh bewnans golegi

Pan vo yn y studh pryvennek ('larval'), y semlant yw kepar ha pennyn. Avel lies eneval an mor, y semlant yw pur dhyffrans dhe'n skitvil tevesik. An pennyn a neyj rag termyn kott hag ena omgelmi dhe neppyth war leur an mor, kepar ha karrek. Ena ev a dreusfurv dhe'n form tevesik ha gortos rag remenans y vewnans.

Kolmow goos golegi

Skitviles yw kelmys nessa dhe'n Craniata (gwraghbuskes) ages guwigow, sortes mor, preves mor, po divellkeynogyon erel.

Diskudhyansow golegi

Diskudhys veu stoffow kymyk a alsa gweres batalyas orth klevesow kepar ha kanker po virusow yn nebes eghennow.

Ynwedh godhonydhyon re dhiskudhas nebes eghennow dhe yaghhe damach gwrys dhedha dres nebes henedhow. Possybyl via argedh hevelep dhe dus y'n termyn a dheu.